Har Jesus levd på jorden?

(fra boka Heresy av Michael Coren; Signal M & S)

Dette spørsmålet er helt grunnleggende for Kristendommens sannhet. Hvis det ikke hadde levd en jøde som het Jesus, sønn av Maria, så ville grunnlaget for kristendommen falt bort. Da ville ikke kristendommen hatt rot i historien, men vært en type filosofi, sprunget fram fra menneskers hjerter. Fremdeles ville læren inneholdt mange fine prinsipper, og mye vektig sagt om forholdet mellom mennesker og Gud. Problemet er bare at forholdet ikke hadde blitt endret. Mennesket ville fremdeles vært i sine synder, atskilt fra en hellig Gud. Da ville vi vært uten håp, overlatt til et håpløst foretak om å leve feilfritt innfor en Gud som krever fullkommenhet.

For å få etablert svaret på dette spørsmålet, er vi nødt til å lytte til vitner fra den tiden. Det finnes heldigvis mange slike vitnesbyrd, både fra troende og ikke-troende mennesker. Vi har dem i skriftlig format, og de levde bare noen få år etter Jesus. Siden vi har det tidligste kristne vitnesbyrdet i NT, så har vi det lett tilgjengelig. Med det eldste kristne brevet fra begynnelsen av 50-tallet etter Kristus, kun et par tiår etter han levde. Her refereres også til en ennå tidligere kristen muntlig tradisjon, som på den tiden ble ansett som sikrere enn skriftlig bevitnelse. Det er ikke Guds vilje at vi skal være lettlurte som småbarn, men at vi skal være voksne i forstand.

Likevel er fornektelsen av at han har levd, og påstanden om at han ikke sa og gjorde det vi tror han sa og gjorde, dessverre meget vanlig. Noen påstår at det er like intelligent å tro at Jesus har levd, som å tro på julenissen. Hensikten med en slik argumentasjon, er selvsagt å latterliggjøre kristendom, ved å sammenligne med noe som åpenbart er umodent og dumt. Noen kan bli villedet til å tro at spotterne vet hva de prater om, men heldigvis er det ikke slik. Selv om de betakker seg for troendes vitnesbyrd om at Jesus har levd, så finst den tilstrekkelig mange fra folk som ikke bekjente seg til kristentroen. Det er delvis høyst respekterte historikere, og brukt som autoriteter i årtusener. Det vil være irrasjonelt bare å velge ut det som angår Jesus, som lite troverdig:

La oss begynne veldig tidlig med Cornelius Tacitus, en romersk historiker som levde i det 1. og 2. århundre. Han er en av de fineste historikerne i datidens verden, og blir brukt den dag i dag til å gi støtte og vitnesbyrd til tallrike personers og begivenheters autentitet. Han sa dette: 'Christus, grunnleggeren av (kristen)navnet, ble drept av Pontius Pilatus i Tiberius regjeringstid. Men den beklagelige overtroen, som en tid var undertrykt, brøt ut igjen, ikke bare i Judea.., men også i byen Roma.'

Noen kritikere argumenterer med at Tacitus tok sine ideer fra kristne, og dermed hadde en agenda.. Men det gir ikke mye fornuft. Tacitus var ingen venn av de kristne, heller i perioder en fiende. Tacitus var høyt respektert og en meget pålitelig kilde, både av samtidige og moderne lærde. Det ville være litt for beleilig, plutselig å snu seg vekk fra ham akkurat på dette punktet: hvorvidt Jesus har levd. Tacitus skriver tydeligvis ikke om Kristus på en positiv måte, han kaller det en overtro. Men det er hans bekreftelse på at Jesus har levd og dødd, som er vårt anliggende her. Ikke hvorvidt han var Guds sønn eller ikke. Det er en sak for troen.

Den kanskje mest kjente historiker som skriver om tidlig kristendom, Josephus, levde fra 37 til 100 e.Kr. Han har en svært viktig plass i forståelsen av tidlig jødisk historie, og den romerske verden i det 1. århundre. Han var en jødisk prest og militær leder. Han tok del i det berømte, men fruktløse revolten mot romerne. Likevel maktet han unngå henrettelse. Han ble romersk borger og skrev utførlig om tidlig kristendom. I Antiquities skrev han: Nå var det på denne tiden at Jesus, en vis mann, hvis det er riktig å kalle ham en mann, for han var en undergjører, en lærer av sannheten.. Han var Kristus, og da Pilatus på forslag fra de styrende blant oss, hadde dømt ham til korsdøden. Da sviktet de ham ikke, de som først hadde fulgt ham. For han viste seg levende for dem etter tre dager. Slik som profetene før hadde forutsagt om dette og ti tusen andre vidunderlige ting om ham. Og flokkene av kristne som kaller seg etter ham, er ikke utdødd til denne dag.'

Det er ulike holdninger til historikere om autentiteten til dette avsnittet, men det er viktig ikke å kaste det jødiske barnet ut med badevannet. Noen tror at avsnittet er helt korrekt. Andre mener at innholdet senere ble påvirket av kristne, men ingen troverdig historiker -uten en åpenbar agenda, påstår at avsnittet er helt upålitelig. Josephus har blitt brukt som en vital kilde og kommentator i generasjoner. Og det for hvilken som helst sak fra det 1.århundre. Det ville være absurd selektivt og intellektuelt uærlig å gå mot ham på ett bestemt emne. Det emnet der han snakker om Jesus og kristendommen.

Plinius den yngre som levde mellom 63 og 113, var ansvarlig for å forhøre, torturere og henrette tallrike kristne p.g.a. deres tro. Han var således 'en ekspert' på hva han så i kristendommen som en trussel mot Rom. Han var guvernør i Pontus/Bitynia fra 111-113. I den perioden skrev han en masse brev til keiser Trajan. Brevene viser på en overdådig måte dagliglivet til kristne og hvordan de oppførte seg. Han skriver (i bruddstykker): 'Og jeg har ikke vært lite i tvil hvorvidt det skulle være noe skille m.h.t. alder eller ikke.. De (kristne) bekreftet ..for meg at de hadde vært vant til å samles før daggry en fast dag, og synge en hymne til Kristus som til en gud. Og de bandt seg ved løfte til ikke å begå tyveri, ekteskapsbrudd, eller forfalske tillit eller nekte å vise tillit når de ble bedt om det. . Etterpå samlet de seg for å spise vanlig og uskyldig mat.. (Av motstanderne ble det hevdet at de spiste kjøtt av mennesker..)

Celsus var en gresk filosof, som så det som sitt kall å gå mot kristendommen på alle punkter. Ved å gjøre det, gir han oss noen av de tidligste kildene for hva kristne påsto. Han var en autoritet på religioner i Midt-Østen og velkjent med jødisk litteratur og teologi. Han skrev: '..Det var ved hjelp av trolldom at Han var i stand til å utføre undrene Han gjorde. La oss tro at disse helbredelsene, eller oppvekkelsen, eller matingen av en folkemengde med noen få brød.. det er ikke annet enn gjøglertriks..

Celsus visste altså om Jesu mirakler, og fornekter ikke at de har funnet sted. Men han prøver altså å forvise dem til trolldom eller magi. . Om disiplene skriver han at Jesus hadde samlet: -elleve personer av tvilsom karakter..tollere, sjømenn og fiskere. [Han ble] forlatt og sviktet av dem som hadde vært hans medsammensvorne. som hadde ham som sin lærer, og som trodde han var deres frelser og sønn til den høyeste Gud. Angående om Jesus var Gud eller ikke, skriver Celsus: 'En som var Gud, kunne verken flykte eller bli ført vekk som fange.. Hvilke store gjerninger gjorde Jesus som Gud? Brakte han sine fiender i skam eller bragte til opphør det som ble utført mot ham? Ingen ulykker hendte endog mot ham som dømte ham. Hvorfor gir han ikke noen manifestasjon på sin guddommelighet, eller fri seg fra forfølgelse, eller ta hevn på dem som fornærmer både ham og hans Far?

Igjen ser vi at Celsus, selv om han tviler eller ikke vet om hele sannheten i historien, så gjengir han disposisjonen i lidelseshistorien. Det var antagelig fordi den var så vel kjent og akseptert, også av ikke-kristne vitner og historikere.

Det samme er tilfelle for Lucian av Samosata, en gresk retoriker og ironiker fra tidlig til midten av det 2.århundre. I 'the death of Peregrinus' skriver han: 'De kristne, dere vet, tilber en mann til denne dag, den framtredende personligheten som introduserte deres nye riter, og ble korsfestet i den sammenheng. Det ble lagt inn på dem at de var alle brødre, fra de ble omvendt og fornekte de greske gudene, og tilbe den korsfestede.. og leve etter hans lover.'

Igjen er det unaturlig at Lucian ville bekrefte at Jesus er Messias, men vi ser ham bekrefte at kirken vitterlig gjorde så!

Vitnene var uenige om hvorvidt Jesus var Messias, men det faktum at han har levd er utenom intelligent debatt. Også hva han sa og gjorde, står klart. Vi vet mer om Ham enn vi vet om andre personer som vi tar for gitt har levd. (eks. Julius Caesar og Cleopatra..) Når vi har lest det ovenstående, skjønner vi at det er i god tråd med forstand og visdom å tro at Jesus har levd som en jøde, at han led og døde i tråd med hva evangeliene sier. Så kan vi kanskje også konfrontere noen overfladiske kritikere med hva historien faktisk sier om saken..

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund